Overvekt av helseeksperter

Tekst og foto: Emilie Hansen

Det er stor debatt om hvorvidt vegetarkost er bra eller ikke. Jeg har tatt utgangspunkt i fire artikler fra to forskjellige aviser; VG og dagbladet, for å se hva som blir skrevet om temaet.

I disse fire artiklene la jeg merke til at det hovedsakelig er eksperter innenfor vegansk kosthold som er kildene til artiklene. Det er også mellom en og tre kilder i hver artikkel. Grunnen til at de vanligvis velger dette antallet er for å få en jevn fordeling med artikkel tekst og med intervjuene. I dette tilfellet mener jeg de har gjort det fordi artiklene baserer seg hovedsakelig på kildene, og er utformet som en slags debatt. Ekspertene kommer med sine meninger og avisene skriver om disse meningene opp imot hverandre, slik at vi får se ekspertenes uenighet.

I dagens samfunn er det en stor debatt om hva som er best av vegansk/vegetarisk kost eller vanlig kost som inneholder kjøtt og animalske produkter. I de fire artiklene jeg har sett på har jeg sett på hvilke råd avisene gir oss om kosthold, og hvilken uenighet det er om hvilken kost som er best for individet og samfunnet.

I disse fire artiklene er det en uenighet mellom hva som er best for individet og for samfunnet. Flertallet av kildene, mener at vegansk kosthold er best for helsen, og at alle gradvis bør kutte inntaket av kjøtt og animalske produkter. De resterende mener for eksempel at et kosthold bør inneholde varer som kjøtt, melk og egg.

En artikkel i Dagbladet (30. Oktober 2018) handler hovedsakelig om professor Birger Svihus som fronter virkelighetene av kjøtt, melk og egg, med utgangspunkt i Gunnhild Stordalens plantebaserte kost. Ifølge Svihus inneholder mat fra dyr viktige stoffer som det kan være krevende å få nok av som veganer. Fisk, melk og egg gir oss viktige stoffer som det finnes lite av eller ingenting i grønnsaker. Og dersom mennesker for 100 år siden hadde ekskludert disse varene fra kosten sin, hadde de blitt syk og sannsynligvis dødd på grunn av mangelsykdommer, mener han.

Dagbladet har også intervjuet tre andre eksperter i denne artikkelen; Samuel Rostøl, leder i Norsk vegansamfunn, Lars Thore Fadnes, ved institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen og avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet. Disse tre er i motsetning til det Birger Svihus mener, og er positiv til et vegansk kosthold.

For det første mener Samuel Rostøl at det er gjennom moderne vitenskap gjennom vitamintilskudd som nå gir oss muligheten til å dekke alle behov med et vegansk kosthold. For det andre mener Lars Thore Fadnes at et plantebasert vegansk kosthold kommer sunnest ut, men at det er viktig å inntaB12- og gjerne også jod og Vitamin D. På den tredje siden mener Henriette Øyen at veganere har behov for tilskudd, men at et vanlig kosthold også kan bli mangelfullt. Helsedirektoratet mener imidlertid at en godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter.

Denne artikkelen er bare viklet mot ekspertenes side. I denne artikkelen får vi ingen inntrykk fra ”vanlige” mennesker sine meninger og opplevelser. Mange lesere liker gjerne når det er en blanding av fakta og erfaring, slik at de får sett saken fra eksperter sin side, men også fra dem som har testet det sin side. I en slik sak kan det samtidig være greit å se saken fra forskjellige eksperters sider, fordi det er så mye forskjellig informasjon som kan komme ut. Dersom du eventuelt bare hadde sett saken fra personer som hadde testet det sin side, hadde du bare fått hørt om den personens tanker og erfaringer.

En artikkel fra VG(11. Juni 2018) baserer seg på Gunhild Stordalens uttalelse om hennes veganske kosthold. Hun er deres eneste kilde til denne artikkelen. VG har møtt henne i forbindelse med EAT-konferansen, men også om hennes nye livsstil.Hun forteller at EAT har gått fra å være et lite frokostseminar for seks årsiden til et globalt forum. EATs agenda er å få politikere, næringsliv, akademia og sivilsamfunn til å samarbeide for et mer bærekraftig globalt matsystem, for å gi verdens stadig voksende befolkning et sunt og balansert kosthold. Hun har selv tatt grep for å bidra til et mer bærekraftig matsystem.

For det første mener hun at hvis vi skal klare å løse verdens matproblemer så må man noen steder øke inntaket av kjøtt og animalske proteiner av ernæringshensyn, men det betyr at vi i Vesten må redusere inntaket ytterligere.  For det andre mener hun ikke at vi skal forvente at folk skal endre kostholdet sitt uten videre. Mange mennesker som blir intervjuet om kosthold og den type ting kan ofte komme med utsagn som at dette er noe alle må gjøre. Hun er klar på at hun ikke vil at hele verden skal bli veganer over natten. Stordalen sier at mat handler om så mye mer en helse og miljø. Derfor er det viktig at sunne og bærekraftige alternativer ikke bare er blitt tilgjengelige, lettvint og rimelige – men også at det smaker godt.

Denne artikkelen er bare viklet mot Gunhild Stordalens side.I motsetning til den andre artikkelen, får vi her bare inntrykk og meningene til en som har erfaring med denne livsstilsendringen. Samme som over, så vil noen lesere ofte ha en blanding av fakta og erfaring, slik at de får begge sider. 

En annen artikkel fra VG(6. Desember 2017) baserer seg på en pressemelding fraHelsedirektoratet om nordmenns sukker-, grønnsak- og fiskeinntak. Helsedirektoratet la frem den årlige kostholdsrapporten ”Utviklingen i norsk kosthold”, som er en tilstandsrapport om forbruket av matvarer og hvordan nordmenns kosthold utvikler seg over tid. I rapporten er den mest gledelige nyheten at nordmenns forbruk av grønnsaker øker enda mer enn før. Samtidig har sukkerinntaket til nordmenn gått ned. Og for det tredje så spiser nordmenn for mye rødt kjøtt og for lite fisk. Nordmenns forbruk av fisk hadde en nedgang på fire prosent i perioden 2015-2016.

Denne artikkelen er bare vinklet mot Linda Granlund som er divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. Dette gjør at hun er en ekspertkilde. Jeg tror ikke denne artikkelen kunne hatt en ”vanlig” kilde, først og fremst fordi det er en slags oppsummering av den årlige kostholdsrapporten til Helsedirektoratet, og ikke en typisk artikkel som trenger intervjuer andre enn eksperten.

En artikkel fra Dagbladet(27. Mai 2018) handler om to eksperter som er uenig om kjøttdebatten. Lege og forsker, Lars T. Fadnes, mener vi ikke bør spise kjøtt.Professor og forsker, Jutta Dierkes mener kjøtt er en viktig næringskilde.Helsedirektoratet anbefaler at du begrenser inntaket av bearbeidet- og rødt kjøtt, sukker og salt. Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla) mener at du ikke bare kan kutte alle animalske produkter, men at det sannsynligvis vil gjøre deg friskere. Denne artikkelen går ut på at disse to ekspertene skal prøve å overbevise hverandre.

Dermed er denne artikkelen bare vinklet mot ekspertene.Denne artikkelen er som en debatt mellom de to ekspertene. Her kunne det vært interessant og fått inn en person som ikke var ekspert, men samtidig er det ikke nødvendig m.t.p. at den ene eksperten både har erfaring og kunnskap innenfor tema.

For å konkludere, blir det skrevet mye forskjellig om denne type kost i avisene, men samtidig kommer ekspertene med samme utsagn. Det betyr også at disse to av avisene gir oss ca. like typer tips om dette kostholdet. Grunnen til dette kan være fordi de er eksperter innenfor temaet, og derfor har de samme kunnskap.

Journalistikkens rolle i samfunnet er å informere folket. Journalistikken skal også være kritisk til makten, og kalles ofte vaktbikkjer. Derfor er avisene en viktig informasjonskilde for folket.vMange folk i samfunnet har troen på at de skal få riktig og god informasjon, og skal kunne se sakene fra forskjellige sider.

Det jeg sitter igjen med etter å ha lest disse artiklene er at det er best for helsen vår og for samfunnet å gradvis kutte kjøtt og animalske produkter. Ved å bruke disse ekspertkildene, oppfordrer avisene oss til å endre kostholdet vårt. Samtidig mener jeg at det handler litt om hvilke holdninger og verdier du har for eksempel overfor dyrevelferd og helse, som legger grunnlaget for om du vil kutte animalske produkter.

Mediene kan være både en bra og en dårlig kilde til informasjon om kosthold. På en side kan mediene være en bra kilde fordi som vi har sett i disse sakene er det stort fokus på ekspert kildene. Derfor vil folk få riktig informasjon innen temaet, og kan ha tiltro til kilden. På en annen side kan mediene være en dårlig kilde fordi i noen tilfeller vil man bare få sett saken fra en side. Ofte kan det være bedre å gjøre litt research i for eksempel bøker, på nettet, og lese forskningsartikler. Det vil variere fra person til person på hvilken informasjon man sitter med fra før. Derfor vil det variere litt ut fra person, og man må vurdere litt selv hvor mye research man ønsker å gjøre.