Snapchat har truffet gullfuglen – men er de i ferd med å sparke ben på seg selv?

Som eneste så langt i Norden, lanserte VG sin nyhetskanal på Snapchat i januar. Hva betyr denne utviklingen for fremtiden til Snapchat? Illustrasjon: Marthe Tveit

Siden internett tok verden med storm i 1991, har ungdommers medievaner forandret seg drastisk. Sosiale medier har ført til at måten vi kommuniserer med hverandre konstant er i endring. Vanene vi har i dag, er ikke de samme som i morgen.

Torsdag forrige uke ble bildedelingstjenesten Snapchat lagt ut på børsen, og suksessen har vært så stor at en hel mediebransje nå står måpende og ser på med felles bakoversveis. Ifølge Dagens Næringsliv er det nå kun Statoil som er verdt mer på Oslo Børs. Snapchat er i skrivende stund verdt svimlende 262,3 MILLIARDER norske kroner. Aksjene kostet kun 17 dollar (143 kroner) da børsen åpnet og var oppe i hele 27 dollar (227 kroner) da børsen stengte på fredag. Mange mener den positive utviklingen ikke vil fortsette, blant annet investeringsøkonom i Nordnet Tom Hauglund, som sier til hegnar.no at han er skeptisk til prisingen av aksjene. Problemet ligger i at selskapet ikke vet hvordan de skal tjene penger. I fjor tapte Snapchat 500 millioner dollar, og mange lurer på hvordan de har tenkt å overleve fremover. Dette lurer jeg også på.

Vil ungdom rømme fra Snapchat på samme måte som de sakte, men sikkert forsvinner fra Facebook i dag?

Sosiale medier eksploderte som kulturfenomen da Facebook kom til verden i 2004. På det daværende tidspunkt var jeg bare fem år og fikk ikke hengt meg på trenden før i 2009, da konseptet allerede var ganske satt. Tidligere hadde sider som MySpace og LinkedIn slått gjennom, men da Facebook kom med nyhetsfeeden og muligheten til å like sider som passet dine interesser, appellerte dette sterkt til ungdommen. Det gjør det forsåvidt ennå, og etterhvert som også tradisjonelle nyhetsmedier begynte å bruke Facebook til å formidle nyhetene sine, er dette en av hovedkildene våre for nyheter. Det er en av grunnene til at vi bruker Facebook. Derimot er det ikke derfor vi bruker Snapchat.

Etter at Snapchat kom på banen, har tjenesten akselerert opp til å bli et av de mest populære sosiale mediene, og i en spørreundersøkelse jeg lagde i vinter for TV2 Sporten, svarte hele 97,6 % av de mellom 12 og 25 år at de bruker “Snap” daglig. I motsetning svarte “kun” 92,6 % at de bruker Facebook daglig. Denne utviklingen førte til at Snapchat i januar 2015 lanserte Snapchat Discover. Statistikkbyrået Ipsos skriver at Snapchat er det nest største sosiale mediet i Norge bak Facebook i alle aldre. Men ettersom målgruppen til Snapchat er ungdom, mener jeg det er sannsynlig at Snapchat vil passere Facebook i antall daglige brukere etterhvert som min generasjon tar med våre medievaner inn i voksenalderen. Eller, og dette kommer jeg tilbake til, vil de kanskje ikke det. Ikke med mindre de tenker seg godt om fremover. Og lytter til oss som er i målgruppen. Vi er som kjent en kresen målgruppe, og nå begynner vi å bli lei. La meg forklare:

Discover er en funksjon som tillater utvalgte nettsider å fremme sitt tilpassede innhold på Snapchat. Sider som Buzzfeed og Mashable har vært der siden starten, men også mer seriøse nyhetsformidlere som CNN har etterhvert blitt med på prosjektet. Den eneste aktøren på Discover som er basert i Norden, er den norske avisen VG som lanserte sin deltagelse i januar. På Discover legger VG ut saker som står i nettavisen deres, men også eksklusivt Snapchat-innhold. Det legges ut saker som kan være alt fra forholdene på Ila fengsel til “Vegard Harms favorittbilder fra Ulrikke Falchs Instagram-profil”.

Det legges ut saker som kan være alt fra forholdene på Ila fengsel til “Vegard Harms favorittbilder fra Ulrikke Falchs Instagram-profil”. 

Jeg mener at Snapchat har truffet gullfuglen med dette konseptet, for det er en perfekt måte å selge plasser til nyhetsmedier og dermed tjene mer penger. VG har som pioner innenfor denne sjangeren i Norden fått større rekkevidde for innholdet sitt. Det som irriterer meg med dette konseptet er – som på nesten alle andre steder på nettet – de forstyrrende annonsene. Det er ikke alle nyhetsmediene som publiserer på Discover som har annonser i sitt innhold, men en god del har, og VG er en av dem. VG bruker også Snapchat til en kanal for innholdsmarkedsføring. Eksempler på dette er saker som “Avokado kan brukes til mye mer enn du tror” og “Kjapp og naturlig energi” (6.3.2017), som begge er produsert for frukt- og grønnsaksselskapet Bama. Etter min mening ødelegger dette ikke bare flyten som man kommer inn i når man ser gjennom sakene, men også både tilliten og troverdigheten som VG er så veldig avhengig av overfor oss unge lesere.

Et annet problem er at det er et salig kaos mellom seriøse og useriøse saker på VG sin Discover-kanal. Til VG sitt forsvar er de ikke alene, jeg mener alle de seriøse bidragsyterne til Discover-prosjektet har stort forbedringspotensiale. Også CNN har en irriterende struktur hvor seriøse og useriøse saker dukker opp om hverandre. Jeg mener derfor at de bør begynne med å strukturere det daglige innholdet bedre, for eksempel ved å sette de seriøse og viktige sakene først, og de mindre viktige sakene til slutt. For det handler om tillit. Og om ikke å miste oss som er i målgruppen.

Forsvinner vi, har dere ikke en fremtid.

Så vil ungdom rømme fra Snapchat på samme måte som de sakte, men sikkert forsvinner fra Facebook i dag? Nei, ikke nødvendigvis. Snapchat er et såpass enkelt medium og kan brukes til mer enn å sjekke nyheter. I bunn og grunn er det en bildetjeneste, og det er det vi ønsker at det skal være. Nettopp derfor tror jeg faren er stor for at brukerne kan flykte fra Snapchat hvis Discover blir for dominerende. Nå må ikke Snapchat sparke bein på seg selv ved å pushe for mye ufrivillig innhold på oss brukere. Selvsagt må de få tjene penger, nå er de jo på børs og alt, og forventningspresset er enormt både hos aksjeholdere og mediefolk med eller uten bakoversveis. Men Snapchat, ikke glem oss som gjorde dere store i første omgang.

Forsvinner vi, har dere ikke en fremtid.

 

Av Erik Reidarsen

Kommentarer