Stamcellers uetiske utroligheter

Stamceller er kanskje det mest revolusjonerende forskningen innen moderne medisin. Men det bringer med seg mye etiske problemer. Er Stamceller da virkelig verdt å forske på?

feature-kronikk

Visste du at stamceller kan kurere kreft? Hvis du ikke viste dette så er det bare å følge med. Stamceller har en utrolig horisont med mange forskjellige muligheter innenfor medisin. Disse cellene ble først oppdaget i 1978 i menneskelig navlestrengsblod. Det stamceller kan gjøre er å bli til alle andre type celler. Når vi sier alle så mener vi absolutt alle!

Det som er greia med stamceller er at det er en celle som deler seg uendelig og kan spesifisere seg til å bli alle celletypene i kroppen. Så her er det bare fantasien som stopper forskningen. Stamcelle behandling kan skje i desse rekke organene: lever, blod, hjerte, skjelett, muskler, nerver og hjerne. Mye av dette har blitt testet på dyr men er nå på vei inn til mennesket. Hele stamcelle forskningen på Haukeland innebærer jo å lage insulin ved hjelp av stamceller til folk som har diabetes.

Men det er mange etniske problemstillinger bak bruket til stamceller særlig når vi kommer menneskerettighetene. Hvorfor spør du? Det er fordi en embryo (enn eggcelle) som vi får stamceller fra kan bli sett på som en mulig person.

Stamcelle bruk har mange etiske problemer bak seg. Det er ikke hovedsakelig bruket som er problemet men måten man skaffer seg det på. Det er noen metoder som ses på som brudd på menneskerettigheter. Altså verdien til et menneske. Forskere tar imot tidlig utviklet embrioer fra kvinner som ønsker å ta abort, noen forskere og etikere mener dette er er brudd på rettighetene til et menneske fordi en embrio er sett på som et menneske eller et potensielt menneske. Dette vekker mange øyner så det har blitt anskaffet lover om akkurat det her rundt om i verden.

elever-forsker2
TOF2-eleven har fått hjelp av PhD student Yngvild Bjørlykke og Dr. Luiza Ghila ved klinisk Institutt 2, UiB til å forske på stamceller

Noen land er strengere enn andre, for eksempel i Europe så tillater ia støtter også dette. Land i Europa som ikke tillater stamcelleforskning med embryo er Tyskland, Østerrike, Irland, Italia og Portugal. I USA så er det de forskjellige statene som bestemmer så noen tillater det og noen ikke.

Mange forskere er også redd for at forskning på stamceller kan utvikle farlige virus og sykdommer, siden potensiale til denne cellen er så bred at for masse u-forsiktig tukling med den kan utløse nye sykdommer farlige for oss mennesker. Spesielt stamcelleforskning innenfor kurering av sykdommer.

Vi i TOF2. klassen på Nordahl Grieg vgs, har forska på en anna måte å få tak i desse på. Det er en metode hvor vi re-programmerer et allerede utviklet celle, som for eksempel hudcelle. Dette innebærer en lang prosess hvor du tilsetter visse stoffer til det allerede eksisterende cellen. Hele prosessen begynner med en hudprøve tatt fra for eksempel en familie. Dette er det vi kaller for fibroblast. Det blir tillsatt et stoff som heter “3 plasmid” som går inn fibroblasten og starter stamcellen maskineriet som vil få cella til å oppføre seg som en stamceller. Hele prosessen tar ca 3 uker. Alt dette er ting som vi gjennomførte på Haukeland midt i september måned 2016.

Hvorfor er dette revolusjonerende? Den gamle metoden for å få tak i stamceller innebærer å hente fra enten et embryo eller ryggmarg, noe som ikke er så etisk riktig. Det som er bra med dette er at en kan nå dyrke så mange stamceller en trenger til for eksempel den MS syke pasienter behøver. Alt dette uten å nærme seg et embryo, som i veldig mange tilfeller kommer fra abort, som er ulovlig i mange land.

Tekst: Olsen Andreas og Vebjørn Netland. Foto: Lucia Bjørsvik

Kommentarer