Man må kunne skille mellom journalistikk og reklame for barberblader

Du skal ikke være usikker på om det du leser er reklame eller journalistikk.

Det er viktig å opprettholde et tydelig skille mellom journalistikk og reklame, mener kronikkforfatteren. Illustasjonsfoto: Sofie Helene Olaussen Flatvoll
Det er viktig å opprettholde et tydelig skille mellom journalistikk og reklame, mener kronikkforfatteren. Illustasjonsfoto: Sofie Helene Olaussen Flatvoll

Hvordan se forskjell på hva som er kommersielt og hva som er redaksjonelt innhold, når de ligner mer og mer på hverandre?

Flere ganger er det kommet frem i Pressens Faglige Utvalg (PFU), at det har vært brudd på god presseskikk ved at det ikke var stort nok skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. En av dem som nylig har blitt dømt av PFU på grunnlag av nettopp dette er motemagasinet “Det Nye”. De hadde et intervju med Caroline Berg Eriksen, og der kom det fram blant annet at hun debuterer som veskedesigner for merket Adax. Det som blir slått hardest ned på i PFU er ikke artikkelen, men opptreden til magasinet i etterkant av intervjuet. På diverse sosiale medier som Instagram og Twitter, inviterer “Det Nye” alle sine lesere til kundekveld og lansering av veskekolleksjonen til Berg Eriksen. Dette er rett og slett reklame og ikke noe annet, hevder Frode Hansen som sitter i utvalget.

“Det Nye” forsvarer dommen med å forklare at Berg Eriksen ble valgt til cover for magasinet fordi hun var populær og aktuell på det tidspunktet. Lanseringen av vesken og kundekvelden var noe annet enn intervjuet i magasinet, hevdet de. Hansen sier at problemet er at “Det Nye” ikke klarer å skille rollen sin mellom å formidle redaksjonelt og kommersielt innhold. Det er heller ikke første gangen at “Det Nye” blir dømt av PFU. I 2014 ble de også dømt, hvor begrunnelsen var at forsiden inneholdt en modell som er kledd opp i klær fra en annonsør mot betaling. Dette var ikke tydelig nok skille mellom redaksjonelt innhold og betalt innhold. Senere er det blitt mer viktig for ikke bare magasiner, men også store nettaviser å klart skille hva som er journalistikk og reklame.

Dagbladet har nå i flere artikler merket sakene med at det redaksjonelle innholdet er betalt for. Norsk Presseforbud har tidligere uttalt seg om at det er langt flere saker enn før som blir felt for å ikke ha merket reklameinnholdet godt nok. I Vær Varsom-plakatens punkt 2.6 står det: “Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.” Det er altså etter dette punktet partene blir dømt på hvor de ikke overholder pressens retningslinjer. Reklamen prøver å ta i bruk journalistikkens virkemidler og troverdighet.

Journalistikkens viktige oppgave med å informere folket kan ikke gå tapt i all reklamen for shampoo., mener Katharina Olsen
Journalistikkens viktige oppgave med å informere folket kan ikke gå tapt i all reklamen for shampoo., mener Katharina Olsen

Hovedoppgaven til journalistikken er å informere folket, skape debatter og lage samfunnskritiske saker. De er uavhengige og ingen utenfor redaksjonen kan dermed “bestemme” hva de skal skrive om. Journalister skal være objektive, saklige og få frem sannheten, upartiske og fremstille saken nøytral (Westerståhl, 1972). Noen som derimot ikke er uavhengige, er reklamen. Der jobber man for en bedrift og skal selge et produkt eller en tjeneste. Reklame kommer fra det latinske ordet reclamare som betyr “å rope ut flere ganger” (Schwebs og Østbye 2011). Reklamen er subjektiv, saklig og vil få frem sannheten, såfremt det ikke skader omdømmet, men de er ikke upartiske eller nøytrale.

Vi kan dermed definere uavhengigheten til journalistikken og sikre en klar forskjell mellom annonsørbetalt innhold og redaksjonelt innhold. Likevel blir det hver dag publisert hundervis av artikler, kommentarer og debattinnlegg både på nett, og i aviser. Det mange ikke klarer å se er at artikler ikke bare inneholder journalistikk, men også reklame. Ofte er den “skjult” inn i det redaksjonelle stoffet og du tenker kanskje at det ikke er reklame selv om det linker opp til produkter eller tjenester. For å unngå denne fellen bør du være obs på flere ting.

En pilotstudie gjort av medieforskerne Jens Barland og Ragnhild K. Olsen, viser at vanlige folk ikke ser forskjell på reklame og journalistikk. De klarer å se forskjell på “vanlig” reklame og nyheter, men når det kommer til såkalt content marketing blir de mer usikker. Content marketing, eller innholdsmarkedsføring er en strategi for markedsføring som går ut på å produsere innhold som er av interesse for personer som bedriften definerer som potensielle kunder. (Wikipedia, 2015) Ofte kan leseren bli forvirret når det brukes ord som “i samarbeid med” og ikke “annonse”, altså reklame. I artikkelen om studien kommer det frem at leserene oppfatter flere tekster som journalistiske produkt, og ikke reklame slik som det egentlig er. Utforming, innhold og dårlig merking er noen av grunnene til at det skapes forvirring blant lesere. Eksempler på dette er betalt innhold av en annonsør, hvor leseren introduseres til teksten på en “journalistisk måte”. Senere i teksten kommer det linker til produkter og du skal få et ønske om å kjøpe et produkt eller en tjeneste.

Derfor må det være et tydeligere skille mellom reklame og journalistikk fordi disse to har forskjellig innhold og formidling. Hvordan skal man da klare å skille disse to virksomhetene; journalistikk og reklame? Her kommer noen punkter som kanskje er til hjelp:

  1. Reklame er kjøpt og betalt for, og de skal representere et firma. Dermed vil de bare å se saken fra en side.
  2. Journalistikken skal være kildekritisk og må se flere sider av saken. De skal informere folket og være uavhengig fra et firma eller en person.
  3. Saker som inneholder reklame vil ofte være linket opp mot en nettside eller en bedrift. Det vil også ofte være visuell reklame for firmaet eller produktet i teksten.
  4. Vær kritisk til det du leser og ikke alltid ta alt for god fisk. Mange reklamer vil selge et produkt og utelukker ofte informasjon som kan gi negativ omtale for produktet.
  5. Journalistikken har flere sjangere der blant annet enkeltpersoners stemmer og meninger kommer frem, slik som kommentarer eller kronikker. Dette må ikke tolkes som negativ omtale, her fremstilles bare en side av saken, men det er en enkeltpersons syn på temaet.

Reklame er kanskje det best planlagte og mest målrettede av alt media formidler. Meningen med reklame er å påvirke handlingene eller holdningene til mottakeren. Reklamen er blant de inntektskildene som gjør det mulig for de fleste mediene å overleve. I 2006 var nettreklamen dobbelt så stor som radioreklamen, og annonseinntektene for nettavisene var i gjennomsnitt godt over 100 millioner kroner i måneden (Schwebs og Østbye 2011). Likevel skal ikke dette forveksles med journalistikk som har motsatt mening med budskapet sitt. Journalistikken skal ikke påvirke folk sine handlinger, men informere og sette lys på alle parter i samfunnet. To store parter innenfor media, men med to forskjellige budskap og holdninger.

Du skal ikke være usikker på om det du leser er reklame eller journalistikk, det skal komme godt nok frem i det du trykker innpå artikkelen. Når lesere kaller reklame for journalistikk må det bli et klarere skille mellom kommersielt, betalt innhold, og redaksjonelt innhold. Journalistikkens viktige oppgave med å informere folket kan ikke gå tapt i all reklamen for barberblader

Kommentarer