Journalist uten å være journalist

Toppbloggeren Sophie Elise har mye til felles med journalister. Er hun klar over dette selv?

Sophie Elise er en av bloggerne som kan sies å drive med journalistikk, i følge kronikkforfatter Lovise Meltzer Rygh. Foto hentet fra sophieelise.blogg.no
Sophie Elise er en av bloggerne som kan sies å drive med journalistikk, i følge kronikkforfatter Lovise Meltzer Rygh. Foto hentet fra sophieelise.blogg.no

Sophie Elise Isachsen er en kjent blogger med omlag 80 000 daglige lesere. Som blogger har hun ofte vært opptatt av å bruke stemmen sin til noe viktigere enn bare sminke og hår. Det beviste hun bl.a da hun la ut et innlegg på bloggen sin der hun omtalte nordmenn som “feige”. “Feige” nordmenn som ikke tåler å dele landet sitt med folk i nød. Spørsmålet er om dette kan kalles for journalistikk?

På lik linje med journalister, utøver også store og kjente bloggere en form for journalistikk. Viss vi fortsetter å bruke Sophie Elise som eksempel, ser vi at hun informerer, debatterer og kritiserer. Ved å gjøre dette oppfyller hun journalistenes samfunnsoppdrag, og følger noen av nyhetskriteriene.

I følge “Media i samfunnet”(Schwebs og Østbye 2011) er nyhetskriterier en rekke faktorer som påvirker hvordan en nyhet blir formet, og hvor interessant en nyhet er. Noen av prinsippene som er nevnt i boken er; 1. Aktualitet, 2. Vesentlighet/informasjonsverdi, 3. Nærhet/identifikasjon/personifisering, 4. Sensasjon, 5.Konflikt , 6. Eliteperson/ -nasjon, 7. Konsonans, 8. Nyhetskontekst, 9. Omfang. Disse kriteriene sammen er med på å forme, og å skape en nyhet, samtidig som de er med på å avgjøre hvor interessant nyheten blir i journalisten sine øyner.

Som eksempel kan vi bruke Sophie Elises oppgjør mot nordmenn som ikke ønsker flyktningene velkommen. Hun beskriver nordmenn som “feige”, og mener at det ikke er vi som er uheldige som får 8000 flyktninger til landet vårt som faktisk kan og ønsker å være en ressurs, men er uheldige som har deg. “Deg” som er bekymret for at vi ikke kun skal se norske flagg på 17.Mai. Allerede nå kan man se at mange av nyhetskriteriene er oppfylt. Aktualitet – det er mye snakket om flyktningkrisen i media. Identifikasjon – leserne kan lett kjenne seg igjen i 17.Mai delen. Konflikt – temaet hun tar opp, flyktningkrisen, er en stor konflikt i seg selv.

Toppbloggeren Sophie Elise har mye til felles med journalister., mener Lovise Meltzer Rygh.
Toppbloggeren Sophie Elise har mye til felles med journalister., mener Lovise Meltzer Rygh.

Som blogger er behovet for å fange interessen til leserne sine stor, da kan man i tillegg til nyhetskriteriene, være oppmerksom på det vi kaller journalistenes samfunnoppdrag.

I Vær Varsom Plakaten 1.2 er journalistenes samfunnsoppdrag beskrevet slik; Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. En beskrivelse av hvilken funksjon journalistikken har i et samfunn. Det handler om at journalistene skal informere folket på en måte som skaper debatt, og skrive om konflikter som skaper kritikk.

I det samme blogginnlegget kan vi se at hun både informerer, legger opp til debatt, og tar opp samfunnskritikk. Hun informerer ved å snakke om situasjonen der mange nordmenn ikke ønsker flyktningene inn i Norge. Hun legger opp til debatt ved å skrive ting som hun gjør, ved å bruke sterke utsagn og kritisere den det gjelder. Hun kritiserer ved å sette fokus på det hun mener er kritikkverdige forhold i samfunnet.

De fleste bloggere vet hva de må gjøre for å fange interessen til folk. De må holde seg oppdaterte hele tiden, innleggene må derfor handle om noe som er på dagsorden. Leserne må kunne kjenne seg igjen i det som blir skrevet om. Bloggerne må til tider være kritisk til det de skriver om, f.eks. når det er snakk om konflikter. Alle store bloggere tenker over hva de skriver før de legger det ut. Noen blir sett på som forbilder og påvirker leserne sine med det de skriver. De vet at mange ser opp til dem og lar seg påvirke, på samme måte som det en populær journalistisk sak kunne påvirket.

På det grunnlaget kan man si at en blogger får samme makten som en journalist.

Det er bare en av mange områder med det å være en blogger. Som blogger deler man ofte personlige ting. Ting som krever subjektivitet. Som journalist er derimot objektivitet et krav i de fleste sjangrer, utenom de etablerte meningssjangrene kommentar og leder. Man må kunne skille det virkelige, med våre egne tanker og følelser. For i de fleste tilfeller skriver journalistene om ting som ikke angår dem selv personlig. Da snakker vi om objektivitetsidealet, som de fleste bloggere ikke trenger å holde seg til. I “Media i samfunnet”(Scwebs og Østbye 2011) står det at objektivitetsidealet går ut på å enten skrive på en saklig eller upartisk måte. For å være saklig, er det et krav om at informasjonen som blir gitt er sann(sannhet), og at de viktigste hendelsene blir prioritert(relevans). For å være upartisk må man kunne ta avstand fra saken det gjelder. Kravet er en balanse i presentasjonen av standpunktetene til partene og en nøytral presentasjon i språkbruk.

En blogg består av personlige, og mindre personlige ting. I innlegget til Sophie Elise kan man ikke si at hun viser objektivitet. For det første fordi hun skriver som “jeg”. For det andre fordi det hele handler om hennes oppfatning av de som kommer med unødvendige og urimelige kommentarer til ting de ikke viser forståelse for.

Journalist tittelen er ikke beskyttet. Hvem som helst kan kalle seg en journalist. Med mindre de faktisk er utdannet som journalister, som Caroline Berge Eriksen, bør de ikke bli omtalt som en. Allikevel kan man si at de største bloggerene kan utføre en form for journalistikk.

Enkelte bloggere, som Sophie Elise, følger mange av nyhetskriteriene og oppfyller journalistenes samfunnsoppdrag. Om de er bevisste på det eller ikke, er vanskelig å si. Det gjør uansett at måten de skriver på blir mer lik journalistikk. Kanskje trenger de dermed å bli gjort mer bevisste på at det er det de holder på med?

Kommentarer