Vi er ikke Charlie

-Den store testen er ikke å trykke Charlie Hebdo-tegningene. Den store testen er hva vi gjør om ett år når vi vurderer Muhammed-karikaturer vi vet vi får trusler av, sier BTs sjefredaktør Gard Steiro.

Guro Halleraker (tekst og foto)

Som sjefredaktør for Vestlandets storavis var Steiro tungt inne i avgjørelsen om hva som skulle publiseres etter de dramatiske hendelsene i Paris. 12 mennesker ble drept i terrorangrepet mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo. Sjefredaktør, illustratører, journalister og politimenn ble ofrene. For ikke å glemme 4 jødiske gisler som også ble ofre i en kosher dagligvarebutikk.

– Da vi fikk vite at terroren hadde med tegningene å gjøre, kalte jeg inn til møte som omhandlet publisering av karikaturene til Charlie Hebdo. Vi hadde en diskusjon hvor det oppstod litt uenighet, men jeg var veldig sikker på at jeg ville gjøre det. Dermed publiserte vi noen av tegningene fra Charlie Hebdo på nettet. Så samlet jeg hele redaksjonen og forklarte hvorfor vi hadde publisert tegningene, forteller Steiro.

Gard

 

 

 

 

 

 

Ikke kjent på frykten

Én av de som ble drept var sjefredaktør i satiremagasinet. Steiro har likevel ikke kjent på frykten for sitt eget liv.

-Det jeg har kjent på, er at vi ikke må være naive. Jeg tror det kommer til å skje noe i Norge. At journalister vil bli truet, at det kommer til å skje noe med noen av redaksjonene. Etter attentatet ble vi kalt inn til møte med Politiets sikkerhetstjeneste for å skjerpe sikkerheten til bygget. Jeg er ikke engstelig for sikkerheten til folk i BT, men jeg tenker mye på at jeg har et ansvar for de som jobber her, sier Steiro.

Den store forskjellen mellom avisene er at Bergens Tidene er en folkeavis og Charlie Hebdo er et satiremagasin.

– I BT har vi tradisjon for å være spiss i formen noen ganger, men vi vil ikke krenke folk bare fordi vi har mulighet til å gjøre det. Man skal ikke tegne profeten bare fordi man kan gjøre det, man skal gjøre det fordi man har en mening bak det. Jeg har ikke som mål å krenke noen troende, men jeg er veldig opptatt av at vi skal kunne kritisere religiøse ledere. Om noen føler seg krenket av det, så er det prisen de betaler for å leve i et samfunn som har ytringsfrihet, understreker Steiro.

Angrep på ytringsfriheten

Dagen etter terroristangrepet på Charlie Hebdo, publiserte BT en forside hvor overskriften var “Vi er Charlie”. BT sammenligner seg likevel ikke med satiremagasinet.

-Vi er ikke Charlie. Da vi skrev den forsiden, mente vi noe annet med den. Vi mente at vi føler med dem og at angrepet var et angrep på dem. Et angrep på Charlie Hebdo. Det er de som er ofrene og har lidd det største tapet. Men det er også et angrep på verdiene våre. Ytringsfriheten er hele grunnlaget for at vi kan holde på. Men Bergens Tidene er veldig ulik Charlie Hebdo, understreker Steiro.

Han forteller at avisen har fått mye ros for forsiden sin dagen etter terrorangrepet.

– Den ble faktisk vist fram på dagsrevyen på fransk tv som den eneste skandinaviske forsiden de viste.

Avisen har også fått noen reaksjoner fra norske muslimer som synes det er vondt når de trykker Charlie Hebdo-tegningene. Avisen har imidlertid ikke fått noen trusler.

Bruken av friheten

Sjefredaktøren synes det er vanskelig å si om han kunne publisert en karikatur av Muhammed.

-Hvis dette hadde vært i en kontekst hvor jeg tenkte at tegningen var veldig god i seg  selv, hadde høy kvalitet og et sterkt budskap i tillegg til at den var veldig relevant, så tror jeg at jeg ville publisert den. Hvis jeg opplevde at noen tegnet profeten bare for å gjøre det, da ville jeg ikke publisert den. Vi har ikke noe forbud mot å tegne Muhammed her i BT, men det er heller ikke sånn at jeg oppfordrer tegnerne til å gjøre det. Hvis du skal publisere en tekst, en tegning eller et bilde av noe som noen kan oppleve støtende, da skal du ha gode argumenter for å gjøre det.

Steiro mener Norge har gode kår for ytringsfriheten, men påpeker at diskusjonen om ytringsfrihet har godt av å bli satt på spissen.

-Vi tar ofte ytringsfriheten for gitt i hverdagen. I Norge er det etter min mening en veldig politisk korrekthet. Man skal ikke mene så mye utenfor det jeg kaller ”mainstream” meninger i Norge før man får veldig mange reaksjoner. Det som skjedde i Paris viser hvor viktig det er at hele samfunnet må verne om de meningene som man også misliker litt, de meningene man er helt uenig i, fastslår Steiro.

Ytringsfrihetens fremtid

Steiro mener at sosiale medier og digitaliseringen har gjort det mye enklere for en person å komme ut med sine meninger.

-Vi har et sterkt mediemangfold, som jeg synes er bra for ytringsfriheten. I tillegg er ytringsfriheten vår under press. Det er sånn at hvis du beveger deg litt utpå kanten med meningene dine, møter du mye motstand. Selv om jeg er veldig uenig i alt Max Hermansen sier, så synes jeg måten han blir behandlet og mottatt, særlig når han mister jobben sin pga det han sier, en utfordring for ytringsfriheten. Så tror jeg det er mange, spesielt kvinner, som føler at kostnaden for å stå fram i media er ganske stor. Hvis du er mann og skriver i avis får du en annen respons enn kvinner.

Kvinner får mer hatmeldinger og truende tilbakemeldinger. Det er min erfaring fra BT. I hvert fall hvis man skriver om innvandring eller hvis man beveger seg inn på temaer som for eksempel feminisme. Da er det lett å få så mye ubehagelig respons at det er mange som kvier seg for å ytre seg offentlig. Det har vel kanskje med måten mange menn behandler kvinner på i dette samfunnet. Men bra erdet ikke, avslutter Steiro.

 

faksimile

Verdien av ytringsfrihet

Illustratør i Dagsavisen Siri Dokken vil fortsette arbeidet sitt på samme måte som hun alltid har gjort.

Tegneren Siri Dokken er særlig kjent for sine skarpe portretter og politiske karikaturer. Hun er en av tegnerne som har fått mye plass i media etter terrorangrepet i Paris.

Dokken mener at karikaturtegning handler om mye mer enn å tørre eller ikke tørre. I følge hun selv kommer ikke terrorangrepet i Paris til å påvirke arbeidet hennes.

-Jeg kommer ikke til å å gjøre noe annerledes, men jeg har jo heller ikke vært veldig kontroversiell før. Avistegnere har forskjellige ønsker om hva man vil uttrykke. Alle har jo allerede valgt sin linje før terrorangrepet skjedde. Hadde jeg hatt som prosjekt å utfordre religion, så hadde dette kanskje påvirket meg mer, forteller Dokken.

-Man skal ikke godta at dette handler om Muhammed, tegninger og et vestlig prinsipp satt opp mot et islamsk prinsipp. Det dette egentlig handler om krig, urettferdigher og alt som har skjedd på andre fronter fra 2005 til nå. Rekrutteringen til ekstreme miljøer skjer ikke på grunn av avistegninger. Det er et mye mer sammensatt bilde. Tegningene har blitt en symbolsak, konstaterer illustratøren.

Dokken har ikke opplevd press eller forventninger fra andre om hvordan hun skal bruke sin ytringsfrihet.

-De forventningene ville jeg ikke forholdt meg til heller. Jeg har bare opplevd noe slikt i form av at media ringte rett etterpå for å spørre ”Hva kommer du til å gjøre nå? Hvor redd er du nå?”. Enten skal du si ”Dette finner jeg meg ikke i, nå skal jeg tegne hva jeg vil” eller “Nå er jeg kjemperedd, nå skal jeg ikke tegne noe som helst”. Begge svarene er helt fremmed for meg. Det er ikke sånn jeg jobber. Reaksjonen min er ikke å gå lenger, men ikke gjøre mindre heller. Poenget er å få folk til å reflektere, påpeker tegneren.

Dokken har ikke fått noen begrensninger fra redaksjonen på hva hun kan tegne.

-Makt er det jeg er opptatt av. Jeg har ikke et ønske om å latterliggjøre folk fordi de er religiøse, men hvis jeg ikke hadde turt å tegne imamer eller paven, da hadde jeg hatt et problem. Jeg syns at Charlie hadde et verdifullt prosjekt som det skal være mulighet for å gjøre, mener Dokken.

– Jeg tenker det er viktig at vi stopper og anerkjenner verdien av ytringsfriheten, på grunn av kolleger som ikke har den friheten. Reflekterer, forsvarer og anerkjenner. Vi må begynne å bruke den, i stedet for å snakke om den, avslutter Dokken.

 

 

Kommentarer