“Klimajakt” på Finse

hovedsak hovedbilde
Elever og lærere gjør seg klar for tur.

Ti elever og tre lærere fra Nordahl Grieg videregående skole har denne uken gått gjennom vind og dyp snø med fjellski, for å lære om klimaendringer der de skjer. 

Et utviklingsprosjekt
Prosjektet kalles Framferd, og skal lære elevene å jobbe med reelle problemstillinger. Prosjektleder André Spica mener Finse er den plassen som byr på alle de ressursene de trenger for å lage et skikkelig undervisningsopplegg.

Henning1
Glasiolog, Henning Åkesson.

– Vi har Hardangerjøkulen her, slik at elevene kan sitte og se rett på den breen vi arbeider med. På Finse har vi tilgang til både Rallarmuseet som omfatter jernbanehistorie, og et område som omfatter polarhistorie som er veldig viktig for nasjonalstoltheten til Norge, for norsk historie og identitet, forteller Spica. I tillegg til å arbeide med isbre, arbeider vi med fjellrev. Elevene får dessuten prøve ut kart og kompass ute i naturen for å dekke kompetansemål innen kroppsøving.

Henning Åkesson er stipendiat på Universitetet i Bergen og har skrevet en master på Hardangerjøkulen som ligger i området. Elevene fikk lære at Hardangerjøkulen, som de i dag kan se fra Finse, kanskje vil være borte om 100 år. Spica mener det er morsommere å lære om klimaendringene når de får oppleve og se området selv.


“Revejakt” med polarhistoriker
Tobias Thorleifsson er eventyrer og historiker, og har vært med på en rekke ekspedisjoner som han kombinerer med foredrag og konsulentvirksomhet. Thorleifsson fortalte om ekspedisjonen han gjennomførte sammen med amerikanske John Huston, kanadiske Hugh Dale Harris og sørafrikanske Kyle O’Donoghue i 2013. Reisen gjennomførte de på 4 måneder gjennom Nord-Canada. De gikk den samme ruten som Otto Sverdrup gikk på fire år, mellom 1898 og 1902 for å dekke de siste hvite flekkene på verdenskartet.

Tobias1
Eventyrer og historiker, Tobias Thorleifsson.

Et av målene med ekspedisjonen til Thorleifsson var å finne varden som Sverdrup og mennene bygget ved Ellesmereøya. En varde fant de, men om det var Sverdrups varde eller om noen av polfarerne som har vært der etter ham har bygget en ny, vet de fremdeles ikke. Likevel la Thorbjørnsson og mennene et norsk flagg og et fotografi av Sverdrup i gropen mellom stenene.

Elever og lærere var på tur med Tobias Thorleifsson for å se på spor av fjellrev. Ikke bare fant de spor av det sjeldne dyret. De var også heldige og fikk oppleve fjellreven på nært hold.
– Nå har vi sett noe de aller færreste får se, fortalte lærer André Spica. Fjellreven er utrydningstruet i Norge på grunn av de marginale levevilkårene de har, og reven må mates av mennesker for å kunne overleve i området. I Skandinavia var det bare ca. 200 fjellrever igjen i 2011 i følge nina.no.


Variert læringsutbytte
Elev Anders Alexander Andersen (19) synes opplegget er veldig bra. Han mener det gir større innsikt å være der f.eks. klimaendringene foregår, og der historien har blitt skrevet, enn å sitte bak en pult og jobbe med temaene på en abstrakt måte.
– Innenfor matematikk er dette med isbre-arbeidet helt sentralt, og innenfor historie holder vi jo på med den norske nasjonalbyggingen rundt jernbanehistorie og lignende, så det er jo relevant til skolepensum også. Anders mener samtidig at prosjektet kanskje ikke er like læringsrikt for alle skoleklasser, og mener den er fin for medier og kommunikasjonslinjen som kan jobbe med å dokumentere turen.

Framferdprosjektet er tverrfaglig mellom mediefaget, matematikk, naturfag, kroppsøving og historie. Elevene har med seg lærer fra de nevnte fagene som har sitt eget opplegg med. Lærer Ottar Uthaug underviser i medier og kommunikasjon, og har satt elevene i gang med et tverrfaglig prosjekt hvor elevene blant annet skal skrive flere journalistiske tekster om det de lærer fra foredragene, samt jobbe med både stillbilder og levende bilder.

Tuva Maria Åserud (18) har fått med seg de naturfaglige og historiske aspektene ved de to foredragene og museumsbesøket, men har ikke fått jobbet like mye med matematikk som andre elever i klassen.
– Jeg er jo fotograf og har mest fokus på mediefaget, og jeg tror de som jobber med, og skriver om f.eks. isbreer har mer matterelevante oppgaver fordi de inkluderer statistikker og lignende som vi har om i mattefaget. Selv har jeg ikke tenkt på matte i det hele tatt.

Matematikklærer Bjørn Sverre Juliussen ser at det er en utfordring å få en jevn fordeling mellom alle fagene når man deler inn i så ulike grupper som har blitt gjort her.
– Det er jo noe vi må jobbe med om dette skal drives videre, sier Juliussen og understreker at det er forståelig at gruppene har fått ulikt utbytte av matematikken.


Går ikke glipp av pensum
Ved en vanlig skoleuke har elevene ti timer norskundervisning, og er det eneste faget ingen av elevene får dekket på Finse. Prosjektleder Spica tror ikke dette vil komme i veien for pensum.
– Vi skal bytte noen timer med norsklærerne slik at elevene får timene de har rett på i norskfaget også, sier han. Problemet med at undervisning forsvinner kan løses ved prosjektet i fremtiden.
– Vi ønsker å prøve å gjøre dette som en del av den årlige Fremtidskonferansen på skolen, forteller Spica.


Må evaluere læringsutbytte
– For at prosjektet skal kunne gjentas må man kunne se sammenheng mellom ulike fagområder, forstå bærekraftig utvikling på en annen måte enn før, at elevene kan være ressurser for andre på skolen, sier Lin Holvik, rektor ved Nordahl Grieg Videregående skole.

Hun tror elevene kan ha læringsutbytte av å bruke naturen som klasserom, og samarbeider med eksterne aktører.
– Det vil gi erfaring i det man kaller kryssfunksjonelle team, altså at flere fagfelt henger sammen, og at man er avhengig av hverandres kompetanse, forteller Holvik og understreker at det gir erfaringer som er mer likt det man vil gjøre i senere studier og i arbeidslivet.

Les mer om fjellrev her.
Les mer om Hardangerjøkulen her.

Tekst: Christine Johnsen (3MK)
Foto: Tuva Åserud og Andersen Andersen (3MK)

Kommentarer