Fjellreven – en sjelden nasjonalskatt

hovedbilde
Foto: André Spica

Det finnes ca. 200 fjellrev i Skandinavia i dag. De er smarte, lure og overlevelsesdyktige, men selv om de har vært fredet siden 1930, har ikke bestanden økt. Hva har skjedd med fjellreven og hva har vi mennesker med saken å gjøre? Vil fjellreven overleve i den uforutsigbare fremtiden?

Vi har funnet spor av fjellrev lenge før siste istid. Arten er spredd utover hele verden, i nordlige strøk, og er stort sett tallrik. Men hvorfor er den så nær utrydding i Skandinavia? Før 1930 var fjellreven et populært jaktbytte. Skinnet kunne bli solgt for mellom 500 og 1000 kroner, dette tilsvarte en gjennomsnittlig årslønn for en tjenestekar på bygden. Overbeskattning er en av årsakene til at bestanden minket drastisk.

Det er ikke noe nytt fenomen at bestanden blir redusert når den blir beskattet av mennesker. Et eksempel på dette er hval, som er et annet dyr som var nær utrydding, men i motsetning til fjellreven klarte bestanden å ta seg opp igjen. Dette har mye med god kunnskap og bærekraftig beskatning av arten å gjøre. Hva er grunnen til at fjellreven ikke klarer å ta seg opp igjen?

Flere årsaker
Saken er kompleks. Det er ikke bare én grunn til at fjellrevpopulasjonen ikke har klart å ta seg opp igjen etter den ble fredet. Antall fjellrev, og avstanden mellom dem, er i seg selv en av grunnene. Du kan også se på rødreven som tar over territoriene, eller lemenbestanden som har vært mer og mer ustabil, men i grunnen er det oss mennesker som har skylden. Temperaturen blir høyere og høyere, som påvirker klimaet og dyrelivet der fjellreven lever.

Da den industrielle revolusjon startet, begynte vi samtidig å varme opp jorden. Co2 mengden økte, og det ble mer forurensing enn jorden var vant til, noe som førte til at en global oppvarming startet. Den økende temperaturen har hatt store konsekvenser for mange dyrearter verden over. I Norge er fjellreven en av de dyreartene som har blitt rammet og som nå blir brukt som et ikon på global oppvarming. En av måtene man kan se på hva dette er ved å se nærmere på mattilgangen.

Lemen på menyen
Hovedsaklig er lemen fjellrevens største ernæringskilde. Antall lemen varierer mye fra år til år. Ved stort antall i bestanden omtales det ofte som lemenår, noe som vanligvis opptrer hvert tredje til fjerde år. Lemen er en del av gnagerfamilien, som om vinteren lever under snøen i tuneller den graver ut. For at den skal overleve vinteren må snøen være myk nok for at den kan bevege seg under nysnøen, men i de siste årene har global oppvarming ført til mer bløt snø som fryser når vinteren kommer og legger seg som et isteppe over bakken. Dette stopper mattilgangen, og lemenårene blir sjeldnere enn normalt. Siden fjellreven lever i omtrent fem år, kan et par år med utsettelse på lemenåret være katastrofalt. Lemenår har et mønster som går i en jevnlig syklus, noe som også gjenspeiler seg i fjellrevens reproduksjon.

 

graf FERDIG

Denne grafen skal demonstrere sammenhengen mellom antall byttedyr og rovdyr, for eksempel slik vi ser mellom lemen og fjellrev. Når lemenbestanden øker vil dette føre til at også fjellrevbestanden øker og vis versa. Hvis smågnagerbestanden har dårlige år har fjellreven også mindre mat. Dette fører også til at fjellreven får ferre valper, og bestanden minker.

Store avstander og lite rev
Når populasjonen er så liten som den er, er det vanskelig for fjellreven å finne maker som den kan skape en familie med. De lever i par og passer på ungene sine i lag, og det er en stor risiko for innavl med en så tynn bestand. Innavl kan videre føre til sykdom og tidlig død. Selv om fjellreven har en fantastisk luktesans og evne til å finne andre rev, er det rett og slett ikke nok norske fjellrev i naturen. Dette gjør bestanden veldig skjør, og sykdom, overkjøring og andre tilfeldige dødsfall kan ha store konsekvensar for arten. Import av fjellrev fra Sverige og andre land er viktig for å hindre at fjellreven forsvinner.

Menneskeskapte problemer
Den norske befolknigen blir gladere og gladere i å bygge hytter på fjellet. Hytteeierne ødelegger bostedene til fjellreven, og de må finne seg nye steder å bo. Forurensing, utbygging av vei og kraftlinjer påvirker også fjellreven til en viss grad. Det er den samme historien som vi har sett før. Mennesker trenger vekk alt som er i veien.
Nina Eide ved Norsk institutt for naturforskning vet at mye av skylden ligger hos oss mennesker.
– Siden det er vår skyld at betsanden er så kritisk lav som den er, er vi mennesker  forpliktet til å ta vare på dyrelivet, altså alle arter for å opprettholde et biologisk mangfold.

Iverksetter tiltak for å øke bestanden
De fleste er enig i at fjellreven er en viktig del av høyfjellets artsmangfold, som vil bli vesentlig fattigere dersom bestanden utryddes. Ved å forske på årsakene til fjellrevens nedgang kan det iverksettes tiltak som bidrar til å øke bestanden. Undersøkning av metodene gjør det mulig å vurdere og forbedre effekten.
Noen av tiltakene som er satt i gang er blant annet overvåkning av fjellreven, kontroll av antall rødrev, avl og utsetting av fjellrev i tillegg til fôringsstasjoner som er spredt ut over ulike fjellområder. Ved å overvåke fjellreven er det mulig å samle inn ekskrementer, hår eller annet biologisk materiale for DNA-analyser, som blant annet kan brukes til å bestemme kjønn, individ og slektskap mellom individer.
Under avling av fjellreven hentes det valper fra alle restbestandene av fjellrev for å øke genetisk variasjon hos fjellrev i Skandinavia. Valpene settes ut i områder der fjellreven enten er utdødd eller fåtallig. Chipleserne på valpene gjør det mulig å overvåke posisjon og følge med på hvor mange som overlever det første året.

Lys fremtid
Resultater fra perioden 2006 til 2011 viser at av totalt 217 fødte valper, overlevde omtrent halvparten sitt første leveår etter de ble satt ut i fri natur. Dette er resultater som øker forhåpningene om at fjellreven kan bli en levedyktig bestand. Effekten av tiltakene forsterkes når de sammenfaller med gode forhold for lemen og smågnagere. Nina Eide forteller at det er noe usikkert om fjellreven kommer til å bli en bærekraftig bestand, men at hun tror på det arbeidet de gjør for å øke bestanden. Hvis fjellreven når målet forskerne sikter til, altså 500 voksne individer, vil det sannsynligvis se lyst ut for fjellreven.

Tekst: Norild Tuvin Stakkestad, Camilla Bakke Hermansen og Thor Sundal (3MK)

 

Kommentarer