Hardangerjøkulen på tynn is

 

40336_10150244509095506_2280173_n
Foto: André Spica

Menneskeskapte klimaendringer påvirker økosystemer i hele verden. Isbreer kan virke ubetydelig i forhold til andre problemstillinger, men konsekvensene er enorme.

Norge er et av verdens mest privilegerte land. Tilgang på vann, penger, energi og arbeid er stabilt, og i forhold til andre land, rammes vi foreløpig i liten grad av den globale klimakrisen. Likevel skjer det klimaendringer rett foran øynene våre som påvirker økosystemet i stor grad.

Hardangerjøkulen er en av de mange isbreene som kan bli rammet av klimaendringene. Den befinner seg nord-øst i Hordaland fylke, rett ved tettstedet Finse. Isbreen er Norges sjette største og ligger opp til 1863 meter over havet. Den forsyner vannkraftverk i Hardangerfjorden med rennede vann. Om vinteren driver regnvannet kraftverkene, mens om sommeren brukes smeltevannet fra breen. Hvis den smelter bort kan det få store konsekvenser i det lange løp.

Snø og is har andre egenskaper enn å forsyne mennesker med energi. Kryosfæren – alt vann i fast form på jordoverflaten – er blant annet hjem for mange dyrearter, som for eksempel arktisk ulv, isbjørn, pingviner og polarhare. Disse dyreartene står i fare for å miste sine leveområder som følge av menneskelige utslipp. I tillegg reflekterer is og snø 90% av sollyset, mens vann reflekterer rundt 15%. Dette betyr at når det blir mindre is og snø, og mer vann, absorberer vannet mer energi, og bidrar dermed til økt temperatur. Landbasert is som smelter vil også bidra drastisk til økning av havnivået, sammenlignet med havbasert is. Det er fordi landbasert is supplerer vann til havet, i motsetning til havis, som allerede befinner seg i vannet.

Forskning viser at med en temperaturøkning på tre grader celcius vil verdens isbreer etter hvert forsvinne. Det er anslått at denne temperaturøkningen vil smelte 90% av Hardangerjøkulen innen 2100. Dette vil ha store konsekvenser for miljøet. 2100 er 85 år til, og det kan være vanskelig å forholde seg til noe som skjer så langt frem i tid. Likevel er det dagens handlinger som er årsaken for fremtidens isbresmelting.

 

Målinger, gjort av Norges vassdrags- og energidirektorat, viser hvordan en av Hardangerjøkulens brearmer, Midtdalsbreen, har endret seg fra vinter- til sommersesong i perioden 1963 til 2013. (skjermbilde)

Målinger, gjort av Norges vassdrags- og energidirektorat, viser hvordan en av Hardangerjøkulens brearm, Rembedalsskåka, har endret seg fra vinter- til sommersesong i perioden 1963 til 2013. Grafen forteller oss om breens “helse”, og hvordan den betydelig trekker seg tilbake om sommeren som følge av klimaendringene, samt strekker seg ut om vinteren. Det lilla området viser om breen har blitt tykkere eller tynnere.

NVE har også ført statistikk over Rembedalsskåkas lengdeendringer fra 1917 til 2013. Statistikken viser den totale lengdeendringen for breen som følge av klimaendringene. (skjermbilde)

NVE har også ført statistikk over Rembedalsskåkas lengdeendringer fra 1917 til 2013. Statistikken viser den totale lengdeendringen for breen som følge av klimaendringene. De flate områdene i grafen viser de årene der det ikke har blitt gjort noen målinger. Dette vil si at grafen ikke viser en kontinuerlig måling gjennom hele perioden, men vi får likevel et tydelig inntrykk av breens endringer. men vi kan se en klar nedgang i lengden på brearmen. Disse tallene er ikke lovende for breens “helse”.

Norsk isbresmelting er sannsynligvis ikke det mest diskuterte området i forhold til internasjonalt klima, men det kan likevel ha stor påvirkningskraft på norske næringer. Et eksempel på dette er turisme. Brevandring er populært blant turister. I tillegg vil smeltede breer bety mer vann på jordens overflate, som igjen betyr varmere vann. Kryosfæren reflekterer mye av energien som kommer fra solen, men når den smelter, forsvinner denne funksjonen. Det er menneskeskapte utslipp av klimagasser som fører til overskudd i jordens energibalanse.

FNs klimapanel anslår at mer enn 90 prosent av energitilførselen som skyldes overskuddet har blitt tatt opp av havet. Sammenlignet med atmosfæren har havet stor varmekapasitet, dermed endrer temperaturen i havet seg lite både gjennom døgnet og gjennom året. Denne varmekapasiteten er årsaken til at mesteparten av overskuddet i jordens energibalanse er lagret i havet. Små endringer i opptaket av varme i verdenshavene kan, blant annet på grunn av havsirkulasjonen, ha stor betydning for hvor mye som blir igjen til å varme opp atmosfæren.

70% av verdens største byer ligger ved kysten, og er utsatt for økning i havnivået. Dette kan få dramatiske følger for hele verden, spesielt for øyer. Hvis isen på Grønland smelter vil havet stige med ca. 7 meter. Hvis all isen på Antarktis smelter vil havnivået øke med ca. 58 meter. Nederland, Maldivene, Bergen, New York og mange andre øyer og kystbyer vil bli oversvømt og ødelagt. Øyfolk vil tvinges til å flytte til ukjente land, og matproduksjon vil bli rammet.

FNs klimarapport fra 2014 konstaterer at matproduksjonen vil med stor sikkerthet falle kraftig i lavtliggende land, særlig i Afrika og Asia. Dersom vi ser på hva som skjer om alle de 2534 isbreene på fastlandet i Norge smelter, viser utregning at havnivået vil stige med ca. 1 millimeter. Dette er minimalt i forhold til havnivåstigningen forårsaket av ismelting på Grønland og Antarktis, og vil derfor ikke ha så mye å si. Imidlertid vil det ha mye å si for temperaturøkningen på jorden, ettersom det blir mindre is som kan reflektere sollys. Dette fører til endring i havstrømmene, som videre fører til økt temperatur på planeten vår. Dyr som bor i kaldere klima kan dermed bli truet, og faren for at flere av de arktiske dyreartene dør ut er store.

Vi ser at bresmelting vil få store konsekvenser for matproduksjon, økosystemer og energiproduksjon, så både norsk og internasjonal økonomi vil bli rammet hardt. Mat kan bli dyrere, inntekter kan stå stille eller gå ned, og mange arbeidsplasser står i fare. Økonomi er et av de grunnleggende prinsippene i samfunnet vårt, og med en ustabil og dårlig økonomi står hele samfunnet i fare.

isbre-2
Det er anslått at en temperaturøkningen på 3 grader celsius vil smelte 90% av Hardangerjøkulen innen 2100. (Simulering: Rianne Giesen, Utrecht university)

Tekst: Kristin Eidsheim, Elin Marie Gjeraker, Anders Andersen og Malin Erdal (3MK)

Kommentarer