Kommentar: Partiene skuffet

feature image

Ungdomspolitikere imponerte ikke NGVmedias kommentator Malin Erdal under miljødebatten. Hun spør: – Hvor ble det av saken?

Se hele debatten her

4Kommentar:
Onsdag var det duket for paneldebatt under Framtidskonferansen 2015. Det var bare en ting som manglet; en debatt.

Representanter fra de største partiene i Norge samlet seg for debatt om miljø og bærekraftig utvikling i dag. Likevel hørtes det mer ut som småunger som krangler om å sitte foran i bilen. For denne debatten, som skulle handle om løsninger for miljøproblemene de kommende tiårene, utviklet seg til en partidebatt hvor man kritiserte hverandres klimapolitikk.

For når man er på en debatt om miljøløsninger, passer det fint å ta opp hva regjeringen gjorde for 8 år siden. Og i samme slengen kan vi kritisere hverandres partier og politikk som ikke en gang er relevant for miljøproblemene i Norge.

Når ordstyrer må bryte inn og minne de på hva debatten faktisk handler om, burde det være et lite hint til at man burde bytte tema. Ungdomspolitikerne gikk fra å snakke om regjeringer som ikke eksisterer lenger til handel. Når man er på en videregående skole, hvor kun en brøkdel har interesse og forholdsvis god kunnskap om politikk, er handel virkelig det rette tema å snakke om. Ikke bærekraftig strømproduksjon, kollektiv trafikk eller tiltak regjeringen kan og burde gjøre, men handel i Afrika var visst mer interessant.

Jeg blir forundret over hvor vanskelig det skulle være å holde seg til et enkelt tema. Ungdomspolitikere burde være opptatt av å gi publikummet et forenklet og konkret budskap, ikke historien bak månelandingen på Mongstad eller hvorfor poteter er viktig. Når salen tenker mer på hvorfor de ikke holder seg til tema enn hva de faktisk sier, er noe gale.

En kan forstå at vanlige politikere ville glemt ut oss ganske ubetydelige, små studenter, men man skulle tro at ungdomspolitikere skjønner hvor viktig det er å få oss på sin side. Når man snakker til over 800 mennesker, hvor en tredjedel skal stemme for første gang neste valg, har debatten mye å si. Ikke bare hva man sier, men også hvordan man opptrer. Hvor mange vil stemme på en småhissig, liten Høyre-dame, foran en engasjerende og sterk Grønn Ungdom-representant? Ikke jeg i hvert fall.

2For all del, det er mer enn hva man sier som har noe å si. Sosialistisk Ungdom, Grønn Ungdom og AUF hentet nok noen stemmer i salen, enkelt og greit fordi de vet hvordan ungdommer liker å få ting servert. Ikke på verken sølvfat eller gullfat, men pakket inn i banneord, store bevegelser og høy stemme. Venstre gjorde det også ganske bra her, men resten av de blå + Senterungdommen var et heller trist syn.

Lite engasjement, dårlig humør, lite sportsånd og et snev av arroganse var dominerende. Det tok i tillegg halve debatten før FpU og Senterungdommen i det hele tatt sa noe, og i ettertid synes jeg det var like greit. Nå var riktignok FpUs representant den eneste som tok initiativ til å gå tilbake til det originale temaet, men hele debatten var i grunn poengløs.

Når en stiller på paneldebatt med fokus på miljøproblemer og hvordan vi kan løse dem, er det ikke bare å bable om det en vil, klappe seg selv på skulderen og si godt jobba. Hele konferansen handler om hvordan vi som ungdom skal være med å løse disse problemene om ikke for mange år, og meningen med debatten var å hjelpe oss på vei.

Hensikten var at vi skulle gå ut av den salen med kunnskap om hvordan vi, politisk og praktisk sett, kan løse miljøproblemene. Det eneste jeg fikk ut av det er at utdanning for jenter er viktig og at den rødgrønne regjeringen tydeligvis ikke fikk til noe som helst. Nå er jeg ingen ekspert på verken politikk eller miljø, og det var heller ikke jeg som planlagte hensikten med debatten. Men en ting er sikkert, jeg ble ikke smartere på verken miljø eller politikk.

For debatten ble ikke en saklig, relevant diskusjon, men heller en konkurranse om å skrike høyest og kritisere mest.

Se hele debatten her

Tekst: Malin Erdal (3MK)
Foto: NGVmedia

Kommentarer