Teater: Hellemyrstragedie med humor

Ikke bare tragedie: Gunnar Staalesen og Johan Osuldsen forvandler det ellers dystre teaterstykket til noe mer livlig. Foto: Magnus Skrede.

Gunnar Staalesen og Johan Osuldsen forvandler Amalie Skrams dystre fortelling om hellemyrsfolket til en fargerik musikal som likevel dyrker svarttonene.

Å lage en musikal på tre timer av et romanverk på omtrent 800 sider er en krevende oppgave, og skal godt gjøres, men Staalesen og Osuldsen har fått det til på en glimrende måte. De forenkler historien og gjør den om til sang, uten at karakterenes psykologiske utvikling går tapt. I tillegg har de inkludert et par humoristiske innlegg, som bidrar til å forvandle det ellers dystre teaterstykket til noe mer livlig. De tar oss med gjennom en musikal i verdensklasse hvor skuespillerprestasjoner, koreografi og regi er godt gjennomført.

Musikalen tar hovedsaklig for seg enkeltepisoder fra verket, og bygger derfra ut i dialog og sangnumre. Sangen og musikken er et fremtredende element gjennom hele forestillingen, og det er ikke på noe tidspunkt tvil om at dette er en musikal. Sangnumrene har også en bindene effekt, noe som bidrar til myke overganger mellom dialoger og de ulike scenene, samtidig som det skaper en helhet i stykket. Skrams naturalistiske samfunnsskildring er klar og  tydelig, og vi blir stadig minnet på at fattigdom gir dårlige kår for både kjærlighet og det gode liv. Dersom man ble født inn i en fattig familie, var man fordømt til et liv som fattig. Stykket gir på denne måten et innblikk i sosiale utfordringer på 1800-tallet, som fortsatt er aktuelle i dag. Staalesen og Osuldsen kunne muligens gjort denne parallellen tydeligere, uten at det hadde gått på bekostning av det livlige preget.

Til tross for forestillingens fokus på verkets to siste bind, har Staalesen valgt å hoppe over en generasjon og gjøre Sivert om til Sjur Gabriels og Olines sønn. Antakeligvis fordi Sjur Gabriel og Oline er sentrale, minneverdige karakterer som er opphavet til mye av det som skjer videre. Staalesen har også valgt å gi stykket en litt anerledes slutt. Siverts datter Fie, som han giftet bort i håp om å redde seg selv, gjør opprør med moren Petra og bryter seg “fri” fra hennes fordømte skjebne. Hun har har forlatt sin mann og tatt med ungene, “jeg har tatt mitt valg, jeg må leve mitt liv” synges det, og det gir forestillingen et løft.

Osuldsen gjenskaper romanverkets dystre stemning ved bruk av mørke kulisser og røykmaskiner, sammen med en lyssetting som veksler i takt med hovedkarakterens humør og livssituasjon. Kontrasten mellom de triste og de litt bedre stundene blir dermed stor, og legges ekstra godt merke til. Musikken fungerer på samme måte, og går fra dyster og dramatisk til lys og munter.

Skuespillerprestasjonene er utmerket, og samspillet nesten enda bedre. André Søfteland gjør en glimrende jobb i rollen som Sivert, både musikalsk og når det gjelder skuespillerferdigheter. Hans sterke utstråling og trygghet på scenen setter preg på hele forestillingen, og løfter den enda høyere. Duetten hans med Karoline Krüger er et strålende eksempel på samspillet mellom karakterene og deres sangtalent. Herborg Kråkevik gjør en suveren versjon av Petra, og formidler hennes utvikling fra ung og forelsket til negativ og småegosentrisk på en troverdig måte. Disse prestasjonene er antakeligvis det som har størst påvirkning på forestillingens positive preg, men dette kan også oppfattes som en forstyrrende element for stykkets dysterhet.

Fattigdommen, slitet, nøden og volden på Hellemyren kunne muligens vært tydeligere for å forsterke Skrams samfunnsskildring enda bedre, men Staalesen og Osuldsen har fått det til på en måte som fungerer likevel. De forvandler den tragiske historien om hellemyrsfolket til noe livligere, uten å miste naturalismens og romanverkets dysterhet. Sammen med skuespillerprestasjonene, musikken, koreografien og scenografien underholder de publikum hvert eneste sekund, og det finnes ikke rom for kjedsomhet. Etter lang og stående applaus fra hele salen ved stykkets slutt, vil jeg påstå at “Hellemyrsfolket” er en publikumssuksess, og en oppsetning som vil bli snakket om i lang tid fremover.

Anmelder: Kristin Eidsheim

Tittel: “Hellemyrsfolket”.Med: André Søfteland, Herborg Kråkevik, Karoline Krüger m.fl.Regi: Johan Osuldsen.

Musikk: Julian Berntzen.

Tekst/sangtekster: Gunnar Staalesen og Johan Osuldsen.

Koreografi: Johan Osuldsen og Belinda Braza.

Scenografi og kostymer: Tine Schwab.

 

Kommentarer