Teater: For teaterkjære og kulturdøde

Hellmyrsfolket passer også for de som ikke bryr seg om kultur, mener vår anmelder. Foto: Magnus Skrede.

Hellemyrsfolket gjenopplives etter over hundre år i et stykke som får selv uinteresserte småbarn til å spisse ørene.

Salen fylles med småsnakk, og “Hellemyrsfolket” står med stor skrift på scenen. I det sekundet stykket begynner retter alle oppmerksomheten mot åpningsscenen; Siverts død.

Dramaturgien er det lite å pirke på. Å åpne et teaterstykke med døden til hovedpersonen, for så å hoppe tilbake i tid, er dristig. Hellemyrsfolket er gjennomført såpass godt at denne dristige handlingen gjør hele historien mer spennende, fremfor å ødelegge håpet for hovedkarakteren. Selv når stykket går utenfor handlingen i bøkene av Amalie Skram, klarer de å gjøre det like naturalistisk og dystert som forfatteren selv gjorde for over hundre år siden.

Men selv hundre år senere, er historien fremdeles aktuell og interessant. Fascinasjonen over historien og samfunnet i seg selv er grunn nok til å se stykket, men sangen gjør det hele enda bedre. Sjangre tilpasset karakteren som synger samtidig som det er et gjennomgående tema, gjør stykket enda mer spennende og engasjerer selv de mest kulturdøde publikummerne. Om det hadde vært dialog fremfor sang hadde stykket blitt flatt og kjedelig, og produsentene gjorde en god beslutning om å gjøre stykket til en musikal. Sangene fargelegger den mørke historien og gjør hele bildet spennende og dynamisk.

Hvis det er noe dette stykker imponerer på, er det kombinasjonen av sang og historiefortelling. Karakterene er troverdige og spennende, men samtidig dystre. Produsentene holder seg tro til boken og sjangeren, samtidig som de krydrer historien med sang og musikk. Samtidig savner jeg større spenningskurver i historien.

Selv om historien er god og troverdig, skulle jeg gjerne sett flere høydepunkter. I et tre timer langt stykke er man avhengig av konstant spenning for å holde leseren interessert, og det klarer de også, men jeg skulle sett bedre oppbygning før en stor hendelse. Når en karakter dør uventet uten å bygge opp mot det, blir man ikke like engasjert og stykket mister spenning. Historien er fremdeles spennende og god, den får bare en liten prikk på førerkortet.

Når det er sagt, og når jeg først skal pirke, savner jeg større interaksjon mellom rekvisitter og skuespillere. Ofte var rekvisittene bare en bakgrunn, og ikke noe som ble brukt i stykket. Jeg tror det hadde gitt skuespillet mer farge og liv, men det er alldeles ikke en stor feil. Mistolk meg rett, de blir fremdeles godt brukt til å framheve stemninger og miljøer, jeg bare savner mer interaksjon.

I stykket finner vi flere kjente ansikter. Blant annet ser vi Herborg Kråkevik som Petra Frimann og Karoline Krüger som Lydia. Det er absolutt ingenting å si på verken skuespill eller sangstemmer, alt blir fremført med sjel, og publikum blir blåst bort av kraften i stemmene. Rollebesetningen er god og variert, og skuespillerne passer godt til rollene. Historien hadde ikke blitt den samme uten varierte og gode skuespillere, og de nye ansiktene gjør seg bra i stykket. Variasjonen og dybden gir historien en stor tjeneste, og karakterene er relaterbare og troverdige samtidig som de kommer fra en helt annen verden enn oss. De er så naturalistiske som de kommer, og går gjennom mye i stykket. Skuespillerne gjør en så god jobb at jeg sympatiserer med de, og det betyr både godt skuespill og gjennomtenkte og ekte karakterer.

Stykket byr på musikk og skuespill i verdensklasse, her i lille Bergen. Gunnar Staalesen og Johan Osuldsen har gjort en fantastisk jobb med alt fra musikk og dramaturgi, til kostymer og scenespill. En naturalistisk historie med komiske innslag og lystig sang gir gode kontraster gjennom hele stykket, Jeg skulle gjerne sett mer interaksjon med rekvisittene og bedre spenningsoppbygning, men det er bare piss i havet, for å si det på godt bergensk. Stykket er gjennomført med enorm kompetanse, og vil imponere selv den mest teaterkjære publikummeren. Den gjennomlivde bokserien gir internasjonal oppmerksomhet, og det er vel fortjent. Bergensk musikal i verdensklasse, det er ikke ofte vi opplever. Mitt råd? Se stykket mens du har sjansen. Selv om du er like kulturdød som meg skal jeg love deg du vil like det.

Anmelder: Malin Erdal

Fakta om stykket

Bøkene ble originalt skrevet av Amalie Skram i 1887-189.

Hellemyrsfolket er en serie bestående av 4 bind.

Amalie Skram skulle skrive en femte bok, men døde før

den ble skrevet ferdig.

Dette er første gang stykket har blitt satt opp som musikal.

 

Kommentarer