Teater: Bergen i verdensklasse

I verdensklassen, mener vår anmelder, Foto: Magnus Skrede.

Amalie Skrams Hellemyrsfolket blir dramatisert på en tragisk og komisk måte som gjør forestillingen til en fantastisk opplevelse. Hadde bergenseren Skram skrevet på engelsk, ville dette sannsynligvis blitt en verdenskjent stormusikal.

Anmelder: Elin Gjeraker

Les også:
Malin Erdal sin anmeldesle «For teaterkjære og kulturdøde
Kristin Eidsheim sin anmeldelse «Hellemyrstragedie med humor»


Amalie Skrams naturalistiske storverk
er nå blitt en populær musikal på Den Nasjonale Scene. Stykket er skrevet av Gunnar Staalesen, og musikken er komponert av Julian Berntzen. Sammen med kjente skuespillere og sangere som Herborg Kråkevik, André Søfteland og Karoline Krüger har dette blitt en storslagen og vellykket bergensmusikal.

Forestillingen har en dramatisk åpning med mange skuespillere på scenen, dyster stemning med tåke og skygger, og stemningsfull musikk. Handlingen går fortløpende, med få og korte pauser mellom scenene. Dette holder på publikums oppmerksomhet. Musikken gjør overgangene mellom scenene myke, og det er sjelden stille på scenen. 1840-tallets Bergen kommer frem på en troverdig måte med direkte replikker fra bøkene og sang som forteller historien på en underholdende måte. Gunnar Staalesen og Julian Berntzen har jobbet med forestillingen siden 2010 og allerede i august hadde det blitt solgt 24 000 biletter. Nå er den utsolgt, noe som absolutt er velfortjent.

Hellemyrsfolket har virkelig nådd toppen. Sammen med kostymer og rekvisitter, gjør de fantastiske skuesepillerprestasjonene historien troverdig, og oppmerksomheten min holdt helt ut. Uten musikken, hadde ikke dette stykket blitt det samme. Castingen har gjort lurt i å hente inn André Søfteland (i rollen som Sivert Myhre) som tar med seg nyttige kvaliteter fra New York og Broadway. Sammen med Herbord Kråkevik, som spiller den andre hovedkarakteren, Petra, skaper de en fantastisk duo på scenen, både når de spiller og når de synger.

Regissøren bruker scenografi og rekvisitter som på en effektiv måte fremhever den dystre stemningen på scenen. I enkelte scener, hvor stemningen var litt lettere, ble det brukt blant annet en gatelampe og sterkere belysning. Jeg mener lyssettingen var en viktig del av forestillingen. En annen viktig del av forestillingen, som fikk publikum til å undre seg, var Wenche Kvammes karakter. Hun spilte en spåkone som stadig dukket opp i bakgrunnen og fulgte med på alle karakterene. I bøkene har spåkonen en mye mindre rolle, og er kun med i et par scener. I stykket har de gjort spåkonen til større karakter. Hun er en slags overvåker som vet alt om alle og ofte er til stede uten av de andre karakterene legger merke til henne. Jeg synes dette ble gjort på en god måte, selv om det avviker fra bøkene og kanskje kan være et forvirrende element.

Alt i alt er dette en forestilling som absolutt er verdt å se. Den gir innsikt i 1840-tallets Bergen på en måte som fikk meg til å tenke over hvor mye Bergen har endret seg til det bedre, selv om vi forstsatt har lignende samfunnsutfordringer i dag. Fra fillete skjørt til elegante ballkjoler ser vi diversiteten i samfunnet. Stykket fokuserer på forskjellene mellom de rike og fattige, og hvordan de fattige ikke har noen utvei. Er man født fattig, forblir man fattig.  Samfunnet er også preget av utroskap, alkoholisme og tyveri. Skuespillerprestasjonene er på topp og dette gjør stykket til et som kan måles med musikaler på Broadway.

Hellemyrsfolket er definitivt best egnet for voksne og ungdom, enkelt og greit fordi handlingen kan være vanskelig å forstå for barn. Jeg mener dette er en musikal som er på nivå med musikaler i London og på Broadway, og hadde Amalie Skram skrevet bøkene på engelsk, er det sannsynlig at det hadde vært en verdenskjent musikal.

Fakta om stykket

Tittel: Hellemyrsfolket

Forfatter: Amalie Skram, Gunnar Staalesen

Komponist: Julian Berntzen

Hovedrolleinnehavere: André Søfteland, Herborg Kråkevik

Koreograf: Johan Osuldsen, Belinda Braza

Scenograf og kostymedesigner: Tine Schwab

Spillested: Den nasjonale scene

Dato: 13. september – 31. desember

Kommentarer