Er vi bevisste på vårt teknologibruk?

hannah bilde 1 KOMMENTAR: NGVmedia publiserte nylig artikkelen  “Se meg når jeg er perfekt”. Artikkelen viser hvor stor grad mediene har blitt tatt inn i hverdagen vår, og hvor mye de preger oss på godt og vondt. Men er vi besvisste på våre teknologibruk?

Facebook, Twitter, Instagram, Snapchat og Kik er medier de aller fleste har hørt om. Disse programmene lar oss sende gratis meldinger, dele bilder, “like”, kommentere, oppdatere, og viktigst av alt; lar oss være sosiale. Dagens barn og ungdom er født og oppvokst med en mobil i den ene hånden og en iPad i den andre. Selv om mange ser på dagens teknologi som et hjelpemiddel, er det og blitt en del av oss.

I en av medietilsynets undersøkelser fra 2012 kommer det frem at 95 % av alle norske barn mellom 9 og 16 har en mobiltelefon. Disse tallene er ikke helt nøyaktige, for det er vanskelig å finne ut hvem som eier, hvem som har tilgang til og hvem som bruker hva, og hvor det brukes. Mange ser som sagt på teknologien som et hjelpemiddel, men den evige tilgangen til sosiale medier og andre programmer er ikke alltid like positiv. Organisasjonen “barnevakten” snakker med 20 000 barn hvert år om teknologi. De drar rundt på skoler og snakker med både barn og foreldre. På barneskoler stilles det mange spørsmål fra elevene, og de er veldig glad i å dele sine erfaringer med internett. På slike foredrag kommer det av og til frem at elevene som sitter i publikum er opptatt av å bli rangert og rangere hverandre på sosiale meider. Hvem får mest “likes” på bildet sitt? Hvem er hot, og hvem er not? Rangering av hverandre på sosiale medier er blitt en vesentlig del av en ungdoms hverdag.

Opp til 10 års alderen, brukes nettbrett og smarttelefoner som oftes til å spille på. Fra og med barn er ti år blir det mer og mer fokus på det sosiale, og å kommunisere. Både gaming online med hverandre, snapchat og Kik blir mer og mer sentralt. Når barna er fra 15 års alderen blir det viktigere å bli “liket” og kommentert på sosiale meider samtidig som de er sosiale. Selv om dette kan virke helt absurd for noen voksne, er det fortsatt viktig at de følger med på hva barna holder på med på sosiale medier.

Tidligere har det vært vanlig med en regel om at datamaskinen skulle stå i stuen, slik at foreldre kunne ha bedre oversikt over hva barna gjorde. Det er mange voksne som kanskje skulle hatt en liten gjennomgang om hvordan teknologien fungerer nå, men det er vell så mange barn og unge som burde få en opplæring i hvor trygt internett egentlig er. Vi kan ikke være helt sikker på om den sitter på den andre siden av skjermen, er den han elle hun gir seg ut for å være. 13 år gamle Sofia, kan like gjerne være 38 år gamle Kåre, men hvordan kan en skille mellom disse om man aldri har møtt personen som sitter i andre enden. Derfor er hva “barnevakten” gjør så viktig. “Barnevakten” snakker ikke bare med 20 000 barn, men også med 25 000 voksne i året. Det er et godt tegn at foreldre engasjerer seg i teknologien, og hva barna deres gjør på nettet.

Vi stilte noen ungdommer og voksne noen kjappe spørsmål, og det kom frem at barn brukte større deler av fritiden sin på å være ute i fysisk aktivitet for bare ti år siden, enn det brukes nå. Hvordan har teknologien sin utvikling preget hvor mye dagens barn er i fysisk aktivitet? Flere ungdommer og voksne som svarte på spørsmålene forteller at deres yngre søsken eller barn bruker mer tid på blant annet xbox, playstation, nettbrett og mobiler. Det er helt naturlig at dagens barn bruker mer tid på teknologiske midler, enn barn for ti år siden, da det ikke fantes slike produkter på den tiden. Likevell tror de fleste vi snakket med at forskjellen på hvor mye tid barn i dag bruker på å være i fysisk aktivitet er veldig stor fra ti år siden.

Avhengighet er et stikkord som hører sammen med teknologien. Det er så og si uvanlig å se en ungdom uten en smarttelefon i hånden til en hver tid. Teknologien er fremdeles i utvikling og det er stadig nye apper som blir oppfunnet. Fremover vil det bli mer fokus på mulighetene til å ta opp filmer, lyder, redigere og brukervennligheten generelt. Man skal alltid være tilgjengelig på mobilen sin, men det handler ikke bare om kommunikasjon lenger. Det kan anes en liten avhengighet hos de aller fleste. Selvom vi tenker at de fleste er avhengige av sin smarttelefon, er det nok ikke alle som klarer å innrømme det.

Det har blitt sagt at i dagens samfunn er det mer dramatisk å miste mobilen sin, enn å miste jomfrudommen.  Det sier i grunn alt.

Tekst og foto: Stina Brekke og Hannah Jakobsen

Kommentarer