Når lærerne gir fra seg makten

Gir fra seg

− Vi har måttet finne ut av ting på egen hånd. Lærerne har ikke samme innflytelse som ellers, sier Henrikke Rasmussen (17).
tekst og foto: Joachim Laberg (lærer)

Ved å bryte opp klasser, rutiner og pedagogiske tenkemåter i to hele uker har lærerne på Nordahl Grieg VGS forsøkt å tråkke opp en mer yrkesrettet sti der eleven har fått mer definisjonsmakt, og der karakterer har vært bannlyst.

– Vi har måttet finne ut av ting på egenhånd. Det har vært spennende å ikke få tydelige og strenge retningslinjer på forhånd seier Rasmussen.

Linjen som vanligvis er delt i tre trinn, er denne perioden blitt delt i produksjonsteam sammensatt av elever på alle trinn. Prosjekt har fått navnet LØFT, fordi det handler om å «løfte» linjen og faget. I følge prosjektleder Tonje Li har tanken vært at linjen skulle jobbe som et profesjonelt mediehus med egen TV- og webredaksjon, egen designavdeling, og ulike andre tekniske og estetiske ansvarsgrupper. Lærerne har fungert som redaktører.

Som et mediehus

– Jeg tenker at det er befriende både for elever og lærere fordi det gjør at man kan få prøve å gå inn i nye roller. Lærerne kan bruke seg selv som fagpersoner på en annen måte, slik at undervisningssituasjonen ligner mer en reell yrkessetting, seier hun.

Det er også et sentralt poeng med prosjektet at elevene ikke får karakterer, noe Li mener fungerer godt sammen med ideen om en mer yrkesorientert pedagogikk.

jobber med nett2Prosjektleder Tonje Li

Uenighet om karakterer

– Som i bransjen ellers tar også vi i bruk vurdering og framovermeldinger som evaluerende metode. Men det er fokuset på å beskrive kvalitet med tall vi tar bort.

Hva synes elevene om dette?

– Jeg har inntrykk av at de fleste setter pris på måten vi har jobbet på, men vi ser at en del elever faktisk setter pris på karakteren som en ytre, motiverende faktor. Når vi tar den bort, synker arbeidsinnsatsen hos enkelte, innrømmer Li.

Flytter ansvaret

Henrikke Rasmussen sier at hun også har sett tendensene Li snakker om, men fremhever det som hovedsakelig positivt at elevene har fått tildelt ansvar med å få prosjektet til å fungere.

– Man velger i grunnen selv hvor mye man jobber, og noen har hatt mye å gjøre, mens andre har tatt det mer med ro. Jeg synes det er gøyere å gjøre en grundig jobb, mener Rasmussen.

– Men jeg ville ikke jobbet slik hele året. Det er variasjonen som gjør det interessant, sier hun.

jobber med nettElevene forteller om en givende, men slitsom prosess (Henrikke Rasmussen t.h.)

Kommunikasjonsutfordringer

Prosjektet beskrives som nybrottsarbeid, men i følge lærer Ottar Uthaug har det ikke bare vært en dans på roser. Han forteller blant annet om en del organisatoriske utfordringer.

– Når man er en stor gruppe elever og lærere som både skal jobbe sammen og hver for seg på samme tid, blir det fort en del kommunikasjonsutfordringer. Til tider har det vært litt kaotisk og uoversiktlig.

Så det har vært en del frustrasjon?

– Nei, jeg vil ikke si det. Men det har vært ekstra krevende nå på slutten av prosjektet, når stoffet skal publiseres og gruppene skal snakke sammen, og vi ikke vet helt hva andre grupper har gjort.

Facebook

Uthaug karakteriserer likevel prosjektet som spennende.

– Vi hadde en episode i forrige uke, der en gruppe elever satt sammen med lærerne og diskuterte, og hadde kontakt via Facebook med en annen av gruppenes elever som jobbet hjemmefra med det samme prosjektet. Det var gøy.

Kommentarer